OMOD deltok på den norske demonstrasjonen "we can`t breath"
Jeg, Ida Evita de Leon, har fått i oppdrag om å levere denne talen på vegne av min far Akhenaton de Leon – daglig leder og founder av OMOD – Organisasjonen mot offentlig diskriminering - han sitter koronafast på Trinidad, men hilser og sier i am with you in the spirit.
Dette er hans ord:
Vi er forferdelig lei oss over det som har skjedd i USA - drapet på George Floyd har beveget hele verden og minner oss igjen om rasisme som et problem. Det har skapt bevissthet og mobilisering over hele verden, norge inkludert. Vi ser alle bildene fra usa vi hører alle som holder taler på amerikansk tv og ser millioner, som krever rettferdighet for George Floyd.
Politirasisme finnes også i hele Europa. Vi må ikke tro at det er et amerikansk fenomen
OMOD vil gjerne minne om at racial profiling, det vil si at folk kontrolleres av politiet på bakgrunn av utseende og hudfarge, er et utbredt problem i Norge. Noe som politiet og heller ikke de norske myndigheter vil innrømme. Svarte nordmenn, etniske minoriteter eller kall det hva du vil blir ofte stoppet og kontrollert og mange av disse kontrollene blir ikke gjennomført på en hyggelig eller respektfull måte. Bor man på feil plass, eksempelvis Holmlia, Stovner eller Tøyen. Steder hvor det er mange svarte ungdom. Så risikerer man kontroll. Ferdes du i Oslo by, sentrum, eller på Oslo S så risikerer du kontroll. Er dere flere svarte ungdom sammen så risikerer dere kontroll.
Fargerike barn helt ned i 12-års alderen kontrolleres, men når vi klager til politiet og myndigheter som stortingsrepresentanter, byrådslederen, Erna Solberg, eller politimesteren så bagatelliserer de problemstillingen. De avviser problemstillingen. Også svarer de at det ikke finnes bevis for denne påstanden om overkontroll. de påstår at de ikke har noe dokumentasjon, så ønsker jeg å dokumentere det her og nå ved å stille publikum noen spørsmål:
Hvor mange av dere, med melaninrik hud har blitt kontrollert av politiet? Rekk opp hånda!
Hvor mange av dere fargerike har et familiemedlem som har blitt kontrollert av politiet? Rekk opp hånda!
Hvor mange av dere fargerike har en venn som har blitt kontrollert av politiet? Rekk opp hånda!
Hvor mange av dere fargerike kjenner en venn som har en venn som har blitt kontrollert av politiet? Rekk opp hånda?
Hvor mange av dere hvite – minus blitzerne – for dere har garantert blitt stoppet - har blitt kontrollert av politiet? Rekk opp hånda!
Hvor mange av dere hvite har et barn helt ned i 12 års alderen, som har blitt kontrollert av politiet?
Dette burde være bevis på at overkontroll er et problem i Norge.
Og det som vi ofte får høre uformelt og det som man sier til hverandre er at det er mye kriminaliteten blant disse ungdommene. Solbergs forsnakkelseom USA og at de har en «lang historie for at politiet slår hardere ned på minoritetsbefolkningen enn andre i USA, rett og slett fordi de også har vært involvert i mer kriminalitet» representerer holdninger som finnes om svarte ungdom i Norge. Fortellingen om at vi er mer kriminelle enn andre har konsekvenser for våre ungdoms daglige liv.
Media bidrar med sitt i å skape et negativt bilde av fargerike ungdom og til fortellingen om de kriminelle innvandrerungdommene.
Mange ungdom opplever møter med politiet som ubehagelig og trakasserende og føler seg som et mål for politikontroll. Hvorfor sier jeg disse tingene til dere i dag? Fordi ungdommene som har sunget Ja, vi elsker dette landet og som gjerne vil føle seg som en del av dette samfunnet ikke kan forstå hvorfor de kontrolleres så ofte og for mange er deres konklusjon at politiet er rasister.
De føler at politiet er ute etter dem og de føler seg maktesløse når det gjelder hvordan de kan løse problemet. Politiets holdning og overkontroll har hos mange satt i gang en fremmedgjøringsprosess og det skaper mistillit til politiet som institusjon. Det er disse ungdommene som politiet trenger som venner i fremtiden.
Sagt med andre ord det er disse ungdommene politiet trenger for å forebygge kriminalitet i fremtiden. Det er disse ungdommene politiet trenger som framtidige dyktige ansatte i politiet. Dette vil ikke skje hvis politiet som institusjon ikke tar disse problemstillingene på alvor. Det er ingen som tror at alle i politiet er rasister, men politimesteren må ikke tro at det ikke finnes rasister i politiet.Det er ikke alle i politiet som oppfører seg uprofesjonelt, men det finnes uprofesjonelle i politiet.
Så for å avslutte er vårt budskap her i dag at politiet må fjerne de råtne eplene og ikke la de få ødelegge for hele institusjonen.
Jeg vil gjerne avslutte med å vende blikket tilbake til George Floyd i USA og nå vil jeg at alle visualiserer en slik hendelse på gata i Norge, rett foran øynene dine.
Du ser at en politimann holder på å kvele en annen person under en pågripelse. Og vær så snill og husk at dette ikke er en fjern forestilling. Vi hadde Obiora i Trondheim. Du er vitne til at politiet tar kvelertak på noen og du tror at vedkommende kan dø. Du ber politiet innstendig om å slippe taket.
Du er veldig redd for at denne personen er i ferd med å dø. Mitt spørsmål til dere er: Bør du gripe inn? Kan du gripe inn? Bør du bare snu ryggen til å gå? Om du griper inn fysisk, hva er de juridiske konsekvensene av å gjøre det? Hva ville du har gjort?