• OMOD

OMOD 2019 - et innovativt år

I dette innlegget kan du lese om hovedlinjene i OMODs arbeid i 2019, om borgerrettighetssaker og prosjekter, som bidrar til dialog, empowerment og utvikling.

Bilde: Alier Ajak

OMOD er en organisasjon i vekst, takket være økte midler fra IMDI, og prosjektstøtte fra blant annet EMI og Oslo Kommune. De økte midlene er blant annet brukt til større lokaler, for å nå flere i OMODs målgrupper, og for å øke resultater knyttet til organisasjonens formål og virke. I 2019 bidro OMOD til engasjement og debatt i det offentlige rom og i ulike fagmiljøer. Særlig gjennom sakene: "Erna Solbergs Blendahvite regjering" om behovet for representasjon, ”omskjæringssaken” og ”håndhilsningssakene”. Til og med Kronprins Håkon ble ufrivillig involvert i debatten om håndhilsning.


2019 har vært et innovativt år, med implementeringen av nye prosjekter og driftstiltak. OMOD har i tillegg til ordinær drift, jobbet for å etablere OMODs nye møteplass "OMOD - Center for Social Justice". Dette for å synliggjøre FNs internasjonale tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse i Norge, , gi ekstern kommunikasjon og opplysningsarbeid et løft, og implementere tiltak som fremmer økt entreprenørskap, deltakelse, integrering og representasjon, blant innvandrere og deres barn.


Tiltakene har resultert i gode kvalitative og kvantitative resultater. OMODs nye møteplass har blitt brukt av ca. 1800 personer, og nye samarbeidsprosjekter som; AfroMundo, Ja Vi Koderog Black History Month Norway(@BHMNorway), har bidratt til aktivitet og utvikling. Totalt har OMOD og prosjektene hatt en outreach på ca. 1 million online. Og omtrent 5000 har deltatt på arrangementer helt, eller delvis i regi av OMOD. 2019 har også vært et år hvor OMOD igjen har satt psykisk helse og diskriminering på agendaen; gjennom interaksjon med Nasjonalforeningen for folkehelsen, idrettsverden og unge i Black History Month Norway.


OMOD er i vekst, og behovet for OMOD sine tjenester og kompetanse vokser; Fordi OMOD har lagt inn tiltak for å synliggjøre OMODs virke eksternt. OMODs kunnskapsdeling og kompetanse benyttes i dag mye i det Norske samfunnet, uten at folk flest faktisk vet hva OMOD har bidratt med. Satsningen på den eksterne kommunikasjonen jobber for å synliggjøre OMOD som "heavyweight champions" innen borgerrettighets arbeid, representasjon og integrering.


OMOD - Norges vaktbikkje innen diskriminering og likeverdige tjenester

OMOD ble stiftet for nærmere 30 år siden. Organisasjonen ble til for å gi bistand og veiledning til enkeltindivider i saker om rasisme og diskriminering, for å skape likeverdige offentlige tjenester (LOFT), samt for å bidra i det offentlige ordskiftet, med kunnskap og erfaringer om aktuelle temaer og problemstillinger. I dag består OMODs virke av å øke deltakelse og tillit til samfunnet, blant innvandrere, deres barn og den øvrige befolkningen. OMOD bidrar til kunnskap om ulike sider ved integreringsprosessen, inkludert muligheter og utfordringer, og hvordan disse kan håndteres. Samt for å gi alle innbyggere de samme pliktene, rettighetene og mulighetene, når det gjelder å delta i samfunnet og ta i bruk egne ressurser.

I 2019 har organisasjonen satt viktige saker på agenda gjennom borgerrettighets arbeid, og prosjekter.


Borgerrettighetssaker, som banebrytende arbeid

Flere av sakene som OMOD har klaget inn til Likestillings og diskrimineringsnemnda (LDN), har hatt stor betydning for det norske samfunn; Særlig knyttet til kunnskap- og kompetansedeling og kompetanseheving. OMODs rettighetsarbeid, blir blant annet brukt som eksempelsaker i Likestillings og Diskriminerings Ombudets (LDO) kurs om likestilling og ikke-diskriminering i arbeidslivet. Kursene “tilrettelegging påjobb”, og “religion i arbeidslivet”, brukte blant annet ”Color line saken” og ”håndhilsningssakene”, som en del av undervisningen. Her tydeliggjøres behovet for å synliggjøre OMODs viktige bidrag inn i norsk borgerrettighetshistorie.

OMOD ønsker å løfte frem fire saker fra 2019, som synliggjør hvordan rettighetsarbeid bidrar til nasjonsbygging og dialog:


Sak 1. Håndhilsningssakene er kontroversielle, men er likevel prinsipielt viktige for samfunnet:


Skjermdump - dagsavisen

Håndhilsningssakene setter flere rettsprinsipper opp imot hverandre, og Norge må også forholde seg til internasjonal juss og praksis.

Håndhilsningssakene skapte mye offentlig debatt, og har til og med blitt diskutert i tilknytning til kronprins Håkon, og Anniken Hvitfelt. Sakene ble også adressert, og benyttet til diskusjoner under LDO kursene nevnt ovenfor. Dialogene knyttet til disse borgerrettighets sakene bidrar til å gi opplæring i norsk lov, til å utfordre, økt deltakelse, og økt faglig- og mangfoldskompetanse på mikro- og makronivå i samfunnet. Sakene kom OMOD i hende i 2018, og ble tatt opp i nemda både i 2018 og 2019. Les om post-saken her, og her og om Ekeberg saken her. Sakene, og tematikken fikk en ny oppblomstring under tidlig under Korona pandemien i 2020.

Sak 2. Kjønnslemlestelse

Etter en mistanke om kjønnslemlesting, gjennomførte barnevernet kontroll av et norsk-somalisk barn. Barnet ble kontrollert to ganger på under tre år. Familien mente at disse kontrollene var uberettigede, krenkende, og basert på fordommer. Saken ble klaget inn av OMOD til LDN i slutten av 2018, som etnisk diskriminering. I 2019 fikk familien medhold fra LDN. Nemda konkluderte at Bergen kommune ved Bergenhus barnevernetstjenesten, brøt «Likestillings-og diskrimineringsloven» som følge av diskriminering på grunn av etnisitet. Det er ytterst sjeldent man får et vedtak fra LDN basert på etnisk diskriminering - les mer om saken her.

Vår erfaring over tid, er at kampen mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap har vært et høyt politisk prioritert område. Samtidig som det også synes å være et felt som i mindre grad er fundert i faktiske forhold, konkret kunnskap, mangfoldskompetanse og forskning. FAFO formulerte det slik i sin rapport ”Forskningsbasert politikk” (2014): ”Tiltakene mot kjønnslemlestelse har på sin side vært dimensjonert ut fra en antakelse om at omfanget kunne være stort, og at avstreking og kontroll er nødvendig. Forskningen tyder imidlertid på at kjønnslemlestelse er lite utbredt i Norge”.


OMOD anbefaler på det sterkeste å løfte problematikken knyttet til mangel på mangfoldskompetanse, forskning på tematikken og tjenestene, samt den økende mistilliten til barnevernet i sivilsamfunnet.


Sak 3. diskriminering og rasisme i idretten:

OMOD mottok henvendelser knyttet til diskriminering i idretten i 2019. Henvendelsen resulterte i et samarbeid og utarbeidelsen av en workshop for unge mennesker, om hvordan de kan håndtere rasisme og diskriminering i idrettssammenheng, både juridisk, og gjennom et psykisk helse-perspektiv.


Sak 4. Diskriminering på arbeidsplassen

Skjermdump: sykepleieren.no

OMOD har i flere år mottatt henvendelser der ansatte i helsevesenet har adressert opplevelser knyttet til rasisme og diskriminering i arbeidstiden, og på arbeidsplassen.


I 2019 tok OMOD kontakt med Norsk Sykepleierforbund i Oslo (NSF) for å diskutere tematikken. Dette resulterte i et møte der NSF og flere av sykepleierne med minoritetsbakgrunn i OMODs nettverk, kom sammen for å ta opp de utfordringer de møter.

OMOD satt dette på agenda i pressen også:

https://www.dagsavisen.no/oslo/pasienter-krever-etnisk-norske-pleiere-1.1280796

https://sykepleien.no/2019/02/ber-nsf-ta-et-oppgjor-med-rasisme

https://www.nsf.no/vis-artikkel/4295291/1780902/Fredagshilsen-fra-fylkeslederen---uke-8



2019 prosjektene

I 2019 samarbeidet OMOD om implementering og utviklingen av prosjektene AfroMundo, "Ja vi koder" og Black History Month Norway.

Bilde fra boken: Afro Iran

Afromundo

Afromundo er et nettverk, som jobber med FN-tiåret for mennesker av afrikansk opphav, stiftet og ledet av SALA, i samarbeid med OMOD.

Prosjektet ble iverksatt blant annet i form av et hovedarrangement av AfroMundo, uken 28.10.- 02.11.2019 på Youngstorget. Med utstillingen "afro iranere", samt seminarer, workshops, afrikansk og karibisk mat, kulturarrangement og en møteplass, samlet det seg flere hundre mennesker hver dag. Det kom over 3000 besøkende til Youngstorget, og utstillingen skapte engasjement knyttet til resiliens i den afrikanske diaspora.


Ja vi Koder - AfroMundo

JaViKoder er et underprosjekt i AfroMundo, og har som sitt mål å gjøre det mulig for underrepresenterte grupper å lære programmering, i et trygt og kreativt miljø, og utvide deres karrieremuligheter. Gruppen har arrangert gratis kodekurs hver tirsdag i 2019. Og i oktober 2019, arrangerte de et “Hackerton” med 25 – 30 deltakere, som kom sammen for å løse en samfunnsoppgave. De som kom opp med best app vant 10 000 kr. Konkurransen resulterte i en app, som beredskapstiltak. Følg Javikoder på Facebook!


Black History Month Norway

OMOD arrangerte samarbeidsprosjektet Black History Month Norway (BHMN) i oktober i 2019. Dette er et prosjekt som skal støtte barn og unge i sin flerkulturelle identitet, og synliggjøre norske minoriteters bidrag i det norske samfunnet gjennom online-kampanje, nettverksarbeid og events. BHM har sitt opphav i USA, og gjennomføres blant annet i England, Canada, Nederland og Irland. BHM hadde i løpet av oktober en online kampanje, med temaer som arbeidsdiskriminering, hår, empowerment-budskap, musikk, forbilder, og en presentasjon av norsk-afrikanere som ønsker å skape kultur og historie.

Tiltaket tar for seg hvordan det er å være norsk-afrikaner og minoritet i Norge i dag, for 100 år siden, og om 100 år.Les mer om Black History Month Norway her.


"Know your past - shape your future" - Black History Month Norway

Bilde: Alier Ajak

2019 har vært et innholdsrikt år for organisasjonen, som er i omstilling og vekst. Takk til alle, som har bidratt og støttet oss.


Ønsker du å bidra frivillig i OMOD send oss en mail da vel!


0 visninger
Kontakt

Besøksadresse: Storgata

kontakt@omod.no

  • Black Facebook Icon

© 2019