Utlendingsfeltet

I en tid hvor mange reiser mye, studerer i utlandet, får norsk statsborgerskap, osv ser vi at det inngåes mange ekteskap på tvers av nasjonale grenser. Slike par står overfor en rekke utfordringer andre ikke møter. Dette i tilknytning til spørsmål om samme mulighet til et familieliv – eksempelvis besøksvisum, familiegjenforening, barnefordeling, utvisning der barn er med i bildet – er en ny utfordring. Dette er et av områdene hvor vi ser en klar økning i antall henvendelser. Det er også det området hvor vi får flest henvendelser fra majoritetsbefolkningen. Det vil ikke være en overdrivelse å si at for mange er møtet med immigrasjonsmyndighetene sjokkartet. Våre brukere erfarer saksbehandlingen som beundringsverdig lang. De erfarer at manglende kompetanse bidrar til økt behandlingstid. Dette gjelder ikke bare hos Utlendingsdirektoratet (UDI), men også ved ulike utenriksstasjoner. De erfarer manglende samsvar mellom informasjon som gis fra ulike involverte i UDI om samme sak, og mellom UDI og utenriksstasjon.

OMOD har tatt til orde for hurtigbehandling av besøksvisum. Om man kan behandle en asylsak på 48 timer bør man kunne behandle besøksvisum innenfor tilsvarende tidsramme.

Vi har videre stilt spørsmål til i hvilken grad det gis individuelle avslag. For en rekke land ser man at det eksempelvis gis avslag fordi en person er ung og ugift Dette medfører at norske myndigheter anser vedkommende til å ha for liten tilknytning til eget hjemland. I den anledning har vi etterlyst statistikk på avhopp – hvor mange er det i gruppen ung og ugift som ikke har reist ut av landet ved utløp av visum. Dette finnes ikke. OMOD har gjentatte ganger bedt om at det utarbeides utreise oversikt.

Gruppen ureturnerbare er ingen ensartet gruppe. Med ureturnerbare mener OMOD personer som ikke lar seg returnere til sitt hjemland. OMOD er ikke en organisasjon som arbeider med asylsaker. Derfor er de sakene vi har arbeidet med primært vært i forhold til personer som har kommet til Norge på familiegjenforening, eller personer som har familie i Norge (barn).

I mange år har myndighetene vært av den oppfatning at ureturnerbare ikke eksisterer. Videre ser man at det er en oppfatning om at de som kalles ureturnerbare egentlig er mennesker som fint lar seg returnere dersom de bare samarbeider om retur. Vi har sett gjennom vårt arbeide at dette ikke er tilfelle. Ingen av de vi arbeider med lever i skjul. Samtlige har vært, og er tilgjengelige for norske myndigheter. Likevel lar de seg ikke uttransportere. Av våre brukere er det flere som politiet har forsøkt å uttransportere uten at de har kommet inn i hjemlandet sitt. De er blitt returnert til Norge. Virkeligheten er slik at alle ikke lar seg returnere. Av dette følger at man må klargjøre rettigheter personer har som oppholder seg i Norge etter avslag er kommet fra Utlendingsnemnda (UNE) og forsøk på uttransportering. Dette følger av menneskerettighetene. OMOD arbeider for mulighet for arbeidstillatelse. Vi arbeider for at basale sosiale rettigheter skal ivaretas også for denne gruppen. Sist, men ikke minst, arbeider vi for at det må innføres en tidsgrense for hvor lenge en person kan leve som en ikke-person i Norge før de får opphold. OMOD anser at det er to hovedutfordringer i forhold til ureturnerbare.

• Vi trenger en avklaring på selve begrepet ureturnerbar, og hva det skal innebære dersom man faktisk erkjenner at noen mennesker ikke lar seg returnere?
• Man må avklare hvilke rettigheter en person skal ha/ikke ha fra negativt vedtak på opphold foreligger, og til vedkommende er utransportert av landet / evt. har fått sin sak opp til ny vurdering. Dette innebærer også tidsgrense for tilværelsen som ikke-person