Justissektoren

• Det er utfordringer både på statlig og kommunalt nivå knyttet til bevisstgjøring av sektoransvar i forhold til minoritetsfeltet.
• OMOD erfarer at integreringsarbeidet er segregert bort til Kommunal- og regionaldepartementet og Utlendingsdirektoratet.
• Statsforvaltingen må bli mer bevisst sitt ansvar omkring det multi-etniske Norge. I kommunesektoren behandler eksempelvis flyktning-oginnvandreretaten spørsmål som burde ligget under helseetaten.

Dette kan illustreres med at en blind mann skader armen sin og går til legevakten for å få hjelp med den skadede armen. På legevakten får han beskjed om å gå til Blindeforbundet, der kan han som blind få hjelp. Et eksempel:
Det har vært et negativt fokus de senere årene på 2 grupper barn som går på skole i utlandet - de som er i Spania og de som er i Pakistan. På bakgrunn av dette fokuset har Barne- og familiedepartementet (BFD) og Undervisnings- og forskningsdepartementet (UFD) i fellesskap publisert Veilederen: Norske familier som flytter med barn til utlandet, februar 2005. Pressemelding Nr.: 05022, Dato: 10.03.2005 Ny veileder for familier og hjelpeapparat: Rettigheter og hjelp for barn ved bosetting i utlandet Veilederen er ment å gi en oversikt over barn og unges rettigheter og muligheter for å få hjelp dersom det oppstår problemer under et utenlandsopphold. Spania blir omtalt særskilt. Veilederen utgis kun på norsk, fordi BFD har lagt til grunn at langt de fleste i målgruppen behersker norsk, og at det ikke er meldt om behov for oversettelse. Vi ser at departementene som har et ansvar i forhold til barn og skolegang samarbeider om å utarbeide en slik veileder. Samtidig har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) også gitt ut en rapport om Barn på skole i utlandet. Her er fokuset spesielt på norske barn som går på skole i Pakistan - med andre ord er det snakk om barn med minoritetsbakgrunn i skolepliktig alder og ikke etnisk, norske barn i skolepliktig alder. En av årsakene til at KRD tar opp denne problemstilling er at man mener at norskpakistanske barn taper i forhold til norsk språk og kultur ved lengre opphold i foreldrenes hjemland. De vokser opp i et ikke-norsk språklig land med foreldre som ikke snakker norsk. Når man mener dette, kan en spørre om veilederen BFD og UFD har utgitt opprinnelig var ment for alle foreldre med barn på skole i utlandet - også de som er i Pakistan? Eller er det KRD som tar feil - både barn og foreldre som reiser til Pakistan kan godt norsk og vedlikeholder disse kunnskaper over tid i utlandet. Hvorfor er det slik at barn med minoritetsbakgrunn på skole faller under KRD som har et ansvar for integrering og utlendingssaker, og ikke under BFD og UFD som har et ansvar for henholdsvis barn og skole? Kan en oppfatte det slik at regjeringen ser på barn med minoritetsbakgrunn som innvandrere og ikke først og fremst som barn og/eller skoleelever? Samtidig som det er et stort fokus på barn i Pakistan og Spania er det veldig lite BFD, UFD og KRD kan fortelle oss om hvordan det går med for eksempel norskundervisningen til minoritetselever som går på skole i Norge

Yter politietaten service likt til ulike grupper i befolkningen? Har mennesker med minoritetsbakgrunn tillit til politiet? Kan man ha tillit til en institusjon hvis man opplever å bli kriminalisert? Hvordan leverer politietaten varer og tjenester til mangfoldet? Er vi brukere eller er vi utlendinger? Politietaten har lenge vært et prioritert område for OMOD, det var utgangspunktet for organisasjonens arbeid. OMOD ble dannet pga episoder med politikontroll. Vi har arbeidet på dette området på flere plan og i forhold til mange tema. Hovedfokuset har vært på resultatorientert kontroll, utestedsdiskriminering, racial profiling, objektivitet og nøytralitet i møte med minoriteter, og det å håndheve diskriminerings lovverk. Vi ser at arbeidet har gitt konkrete resultatet. Det foreligger for tiden flere konkrete forslag til gjennomføring. Vi håper å få satt et økt fokus på Racial Profiling fremover, og arbeider sammen med et par andre instanser med å få til en konferanse om dette temaet. Vi jobber i det sentrale samarbeidsforumet til Politidirektoratet (POD), og samarbeider med lokale politidistrikt. Vi er med i justisdepartementets fora der flere av minoritetsorganisasjonene kommer med innspill til departementet. I tillegg har vi kontakt med lokale politistasjoner i konkrete enkeltsaker. Vårt arbeid i forhold til kontroll resulterte i Politidirektoratets rapport Registrering og dokumentasjon i forbindelse med politikontroller og St. M. 46(2002-2003) Kvitteringar frå politiet og annan kontroll. På bakgrunn av dette fikk man i 2004 vedtak om at polititjenestepersonale skal bære synlig tjenestenummer og at det gjennom forskningsoppdrag skal utvikles kunnskap om forholdet politi-minoritet. Utestedsdiskrimineringssaker i Oslo har havnet i retten på bakgrunn av strl. § 349 a. Da vi først tok opp slike saker med politiet ble ikke nekt av adgang til utested ansett for å være en diskrimineringssak, men et ordensproblem hvor vedkommende som mente seg diskriminert ble bedt om å fjerne seg. Nå ser vi at enkelte politidistrikt anerkjenner dette som en politisak. Flere av de konkrete forslag til tiltak omkring forholdet politi-minoriteter som OMOD har arbeidet for gjennom mange år har blitt tatt med i Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006) og i Forebygging av rasisme og diskriminering i politi-og lensmannsetaten. Her nevnes:

• Håndtering av tillitsproblemer
• Klagebehandling og journalføring av saker
• Opplæring
• Rekruttering av etniske minoriteter til etaten
• Økt bevissthet og kunnskap om minoriteter gri dialogfora – nasjonalt og lokalt
• Prioritering av diskrimineringssaker
• Utredning av kvitteringsordningen ved kontroll

Ý Ý OMOD har siden 2003 , sammen med andre organisasjoner , vært representert i det nasjonale dialogforum ved Politidirektoratet. Formålet er å bedre kommunikasjonen mellom politi og minoriteter i Norge. Gruppen møtes fire ganger i året, og tar opp problemstillinger av prinsipiell art i tillegg til et spesielt tema på hvert møte. Temaene som ble tatt opp i 2004 var:

• Minoritetsungdoms møte med politiet
• Familievold i innvandrerfamilier
• Politiets bruk av media

Justisdepartementet har ved statssekretæren e t tilsvarende dialogforum som møtes to ganger i året. I 2005 har OMOD satt Racial profiling på dagsorden. Vi har bistått med arbeid i tilknytning til Agder Politidistrikts Handlingsplan mot diskriminering og rasisme 2004/05. Den senere tid har OMOD rettet et fokus på kurs som gis på Politihøyskolen omkring politiets rolle i et multietnisk samfunn. Dette kom særlig på bakgrunn av ”Afrika forelesningen”  som har blitt brukt. Her fremstilles afrikanere som en homogen gruppe som blant annet frykter onde ånder, bruker medisinmenn og fort kan oppfattes som ”lystløgnere”. Det er mange steder et fokus på de andre, og i mindre grad et fokus på etaten – hvilken nye oppgaver og utfordringer har det offentlige og hvordan skal disse løses på best mulig måte, særlig med hensyn til praktiske ”redskaper”. På bakgrunn av mange henvendelser i forhold til politiet har vi funnet det nødvendig å utarbeide en brosjyre for å klargjøre hvilke rettigheter og plikter man har i møte med politiet. Denne har primært blitt delt ut til ungdom. (Denne kan bestilles – send mail til: omod@online.no)